Det var en nydelig morgen i januar – en av de dagene hvor vinteren viser seg fra sin vakreste side. Minusgradene bet i kinnene, og verden var stille. Snøen lå tungt langs svabergene og på holmene, noe som er sjeldent så langt vest. Sola skinte fra en skyfri, blå himmel, og havet lå som et speil foran oss. Jeg og eldste gutten, 12 år gammel, hadde planlagt denne turen en stund, og i dag var dagen vi skulle ut på torskefiske.
Vi kom oss litt sent ut døra, men det gjorde ingenting. Gutten var dagens kaptein, og med stødig hånd manøvrerte han vår lille 14-fots Askeladden ut fra kaia. Yamaha-motoren på 25 hestekrefter brummet rolig mens vi la oss opp i rundt 20 knop. Snøen og frostrøyken langs kysten skapte et magisk skue, og jeg kunne se gleden i ansiktet hans der han sto bak rattet, trygg og fokusert. Måker sirklet over oss, og det var en sånn dag hvor alt føltes perfekt.
Etter en 15-20 minutters tur var vi fremme på fiskeplassen. Det var fjære sjø, så forholdene var ikke ideelle, men det spilte ingen rolle. Stillheten, den klare luften og den rolige havoverflaten gjorde dagen til en opplevelse allerede før vi startet fisket. Den første timen gikk trått – vi flyttet oss flere ganger og fikk kun et par små hyser. Stemningen var likevel god, og vi bestemte oss for å prøve en ny plass, med en fin drift på rundt 40 meters dyp.
Etter ti minutter uten napp bestemte junior seg for å sveive opp for å sjekke agnet. Det var da magien skjedde. Idet opphenger og pilk nærmet seg overflaten, så vi en stor, majestetisk kveite komme svømmende etter. Den fulgte pilken helt opp, før den rolig snudde og viste oss sin hvite bakside idet den forsvant ned i dypet igjen. Guttungen var i ekstase, selv om jeg måtte forklare at kveiten er fredet og uansett måtte slippes ut igjen hvis den hadde bitt på. Smilet hans lyste opp likevel – bare å se en slik fisk var en stor opplevelse i seg selv.
Fem minutter senere var det igjen action. Plutselig hogg det til, og gutten fikk en tung fisk på kroken. Stanga hans, en SGS2 med en jiggvekt på opptil 250 gram, bøyde seg godt, og han måtte jobbe hardt for å holde kontroll. Jeg kunne se konsentrasjonen i ansiktet hans, blandet med gleden og spenningen. «Tenk om det er kveita fra i stad!» sa han ivrig, mens fisken tok dype drag ned mot bunnen.
Etter noen intense minutter dukket fangsten opp fra dypet – en flott lange som kjempet helt til det siste. Gutten var målløs da fisken brøt overflaten. Jeg fikk kleppet den forsiktig og løftet den om bord. Lange på 13 kilo! Hans personlige rekord – og øyeblikket han aldri kommer til å glemme.
Vi fortsatte fisket og fikk flere langer i ulike størrelser, noen hyser og en torsk. Vi hadde også satt ut sniker tidligere på dagen, og de ga oss enda en fin lange, en hyse og en torsk. Det var mer enn nok fangst for oss, men det var ikke fisken som gjorde denne dagen spesiell.
På vei hjemover, med junior bak rattet igjen, kikket jeg på ham og følte en enorm stolthet. Ikke bare over fiskerekorden hans, men over hvordan han mestret båten, fisket, og hele opplevelsen med en glede og trygghet som strålte av ham. Å se barn lykkes, oppleve mestring og dele slike øyeblikk sammen – det er det som gjør slike turer uforglemmelige. For meg er dette den beste fisketuren noensinne.
0 kommentarer